Mekler starter med å få oversikt over boet og hvem som er arvingene. Deretter kan mekler gi juridisk veiledning om hvordan reglene for fordeling er.
Den første fasen i en arvesak handler ofte om å få god oversikt over alle verdier og gjeld, og å avklare hvilke ønsker arvingene har ved fordelingen. Ofte er det nødvendig å avtale taksering av eiendom. Formålet med kartleggingen er at man skal ha klarlagt saken så godt, at man ved neste møte kan diskutere en mer helhetlig avtale om arv. Alle arvingene får tilgang til Min Sak, der alle dokumenter og bilag kan deles.
Når saken er klargjort, gjennomføres et meklingsmøte. Som regel vil mekler starte møtet i fellesskap, og styrer aktivt dialogen. Om det oppstår uenigheter vil mekler dele opp og gjennomføre individuelle og fortrolige samtaler med hver enkelt. Slik vil mekler effektivt avdekke løsninger alle parter kan være fornøyd med. I mange saker er det nok å gjennomføre et meklingsmøte, men er saken kompleks eller det er mange arvinger, kan det være nødvendig å møtes 2 eller 3 ganger.
Når arvingene har kommet til enighet, vil mekler sende ut et forslag til avtale som dere får lese godt gjennom. Ved behov setter vi opp et signeringsmøte, der dere går gjennom avtalen sammen med mekler. Deretter sendes avtalen ut til signering med Bank-ID.
De fleste som går bort etterlater seg fast eiendom. Allerede i det første møtet må dere derfor snakke om hva som skal skje med de største verdiene som bolig, hytte og bil. Skal disse verdiene selges eller overtas av en av arvingene? Ved salg må dere bli enige om hvem som skal være eiendomsmegler, om dere skal rydde først eller kanskje pusse opp.
Ektefellen eller samboeren har rett til å få overta felles bolig til markedspris. For at den etterlatte skal kunne overta boligen, må dere derfor bli enige om hva som er boligens rette verdi. Arvingene vil ha ulik interesse i om verdien settes høyt eller lavt, og dette punktet i prosessen kan være vanskelig.
Konflikter kan også oppstå når flere vil overta en eiendom. Ved mekling får dere i så fall hjelp til denne dialogen. I møtet vil dere sitte både sammen og i møter alene med mekler. I samtalen man har alene, har mekleren taushetsplikt. Mekleren vil på denne måten få god oversikt over arvingenes interesser og ønsker rundt denne typen spørsmål og hjelpe dere med å finne gode løsninger.
Et annet vanlig tema i arvesaker er at søsken ønsker å beholde familiens hytte sammen. Vi anefaler da at det settes opp en avtale om hvilke uker man får benytte hytta, hvordan man skal dele på utgifter og vedlikehold. Slike avtaler kan forebygge konflikter i årene som kommer.
Hvis den avdøde var gift eller hadde samboer, finnes det to mulige løsninger; enten har den gjenlevende rett til å vente med å dele eiendelene til han eller hun selv dør (kalles “å sitte i uskifte”) eller så må alle verdiene først deles mellom den avdøde og den gjenlevende før arven kan fordeles til arvingene.
Alle gjenlevende ektefeller har rett til å sitte i uskifte, med unntak av tilfeller der den avdøde hadde særkullsbarn. Særkullsbarn er barn som den avdøde hadde med andre enn den gjenlevende ektefellen. Særkullsbarn har krav på å få arven utbetalt med en gang, men kan etter avtale gi samtykke til å sitte i uskifte. Denne regelen er lik for samboer som hadde felles barn med den avdøde.
Det er stort sett de samme reglene som gjelder ved død, som gjelder ved samlivsbrudd. Dette kan være vanskelig å sette seg inn i på egen hånd, og arvemekleren vil hjelpe dere med dette. Dere vil da få snakke sammen om hva som blir riktig oppgjør basert familiens historie og eventuelle avtaler eller ektepakter som er inngått mellom den avdøde og den gjenlevende.
Når arven skal utbetales, har både ektefelle og samboer med felles barn krav på arv etter loven. Barna har krav på pliktdelsarv, mens ektefellen har krav på en minstearv. Dersom det er skrevet testament, må alle disse reglene ses i sammenheng. Mange vil trenge profesjonell hjelp for å forstå reglene. I slike tilfeller vil det derfor være nyttig å ha en nøytral arvemekler, istedenfor at alle må betale for hver sin advokat. Mekleren vil opplyse dere og hjelpe dere med å holde en god dialog i hele denne prosessen.
Forventningen om at arv skal fordeles likt mellom søsken står sterkt i vår rettstradisjon. Utfordringer kan oppstå når en av søsknene har mottatt pengegaver eller eiendom før dødsfallet. Spørsmålet blir ofte om dette skal føre til en reduksjon i arven, og hvor mye denne reduksjonen skal være på.
Dette kalles avkortning av arv, og har vært en hyppig kilde til konflikter mellom arvinger de siste tiårene. I den nye arveloven fra 2021 har politikerne forsøkt å rydde opp i denne situasjonen. Med ny lov må arvelateren bestemme samtidig som gaven gis om gaven skal trekkes fra senere. Tidligere kunne dette bestemmes på et senere tidspunkt. Det betyr at den som mottar gaven må få vite at verdien vil komme til fradrag når arven senere skal fordeles.
Fortsatt oppstår det en del utfordringer knyttet til forskudd på arv og spørsmål om avkorting, men med god informasjon om reglene og dialog gjennom en arvemekler, kan dere finne gode løsninger også på slike problemstillinger.
Hvis den som nå har falt bort har sittet i uskiftet bo etter en tidligere samboer eller ektefelle, gjelder det spesielle regler for arveoppgjøret.
Når et arveoppgjør går ut på å skifte et uskiftebo, må arven først fordeles mellom førstavdøde og lengstlevende. Dette kan være vanskelig dersom de ikke bare hadde felles arvinger. Utgangspunktet er at uskifteboet skal deles likt mellom arvingegruppene, men det skal gjøres fradrag for eventuelle utdelinger som er gjort av den lengstlevende ektefellen.
Den lengstlevende som har sittet i uskifte, har hatt rett rett til å bestemme («råde») over midlene som om vedkommende eide det alene. Det er likevel en begrenset mulighet til å gi ut gaver og eiendom.
Etter ny arvelov § 23 er det et generelt forbud mot å gi ut gaver som er store sett i forhold til verdiene som finnes i boet. Hvis Noen øsnker å gjøre dette, må i så fall de andre arvingene samtykke. Det samme gjelder dersom man har solgt noe billig til en arving, såkalt gavesalg. Et eksempel er at en eiendom overføres til en pris under markedsverdi.
Loven setter ingen tydelig grense for når en gave er for stor, men det er vanlig å legge til grunn at grensen ligger på rundt 15-20 %. Er det gitt for store gaver og mottaker ikke har vært i god tro, kan arvingene kreve at gaven tilbakeføres innen ett år fra man burde vært kjent med at dette har skjedd.
Etter arveloven § 24 er det heller ikke lov å gi delvis arveoppgjør, uten at øvrige arvinger får like stor del eller godkjenner en slik utdeling. Alle gaver som er utover det som er en alminnelig gave, vil normalt ansees å være et delvis arveoppgjør. Øvrige arvinger kan kreve tilsvarende oppgjør dersom lovens prosedyre ikke er fulgt.
Ofte kommer spørsmål om gaver opp ved skiftet av et uskiftebo. Det kan ofte oppstå uenighet om det var lov å gi gaven og om den skal gis tilbake. Slike uenigheter kan være vanskelig å løse, og det er ofte en god ide å ha en nøytral arvemekler for å finne løsninger på dette.
Det er strenge lovkrav til hvordan et testament skal opprettes for å være gyldig, og arveloven har også regler om hva som kan bestemmes. Et godt utarbeidet testament vil gjøre arveoppgjøret enklere og mer oversiktlig. Dessverre er det en del testamenter som gjør fordelingen vanskeligere.
Arvinger har som regel et ønske om å følge eller respektere den avdødes vilje. Dette kan være vanskelig hvis testamentet er uklart eller kan forstås på flere måter. Det hender at et testament ikke er gyldig. Det kan f eks skje hvis arvelater har blitt dement og det oppstår en mistanke om påvirkning. Dette er vanskelige saker å håndtere for alle involverte og kan fort bli konfliktfylt.
Andre ganger er det uklart hva som er ment i testamentet. I disse tilfellene vil det være nyttig å benytte mekling slik at alles synspunkter og tanker om testamentet kan komme frem. Ofte kan en eller flere av arvingene være med på å kaste lys over hendelser som har hatt betydning for hvordan testamentet skal forstås. Vi ser også at mekling i mange flere tilfeller kan føre til at arvingene kan klare å bli enige om å følge avdødes vilje, selv om testamentet formelt ikke er gyldig.
