Hvorfor ville du begynne hos MEKLE?
Jeg ønsket å begynne i MEKLE fordi jeg etter å ha jobbet 2,5 år i domstolen er overbevist om at mekling er den foretrukne formen for konfliktløsning, og fordi jeg synes mekling er givende, spennende og en konstruktiv måte å jobbe med uenigheter på. Altfor mange saker havner i et dyrt og tidkrevende domstolspor hvor advokatenes salærer ofte ender opp på samme størrelse med hovedkravet i saken. Som mekler jobber jeg sammen med partene mot et felles mål, dvs. en løsning på uenigheten mellom dem. Som mekler forsøker jeg å forene partenes behov og interesser i stedet for å ta stilling til hvem av partene som har rett. På den måten unngår partene en svart-hvitt-løsning som ofte er utfallet ved domstolsbehandling. Denne arbeidsmetodikken appellerer veldig til meg.
Hva er ditt beste øyeblikk som mekler?
Det er ikke lett å svare på. Jeg har mange øyeblikk å velge mellom her. Min oppfatning er at de fleste meklinger som ender med løsning har minst ett “vakkert” øyeblikk. Disse øyeblikkene oppstår alltid når det skjer et gjennombrudd i meklingen. Det viser seg for eksempel at det ikke er så viktig å beholde huset for den ene ektefellen, dersom vedkommende får et stort nok beløp av den andre til å kunne kjøpe seg noe eget. At partene anerkjenner hverandres interesser kjennetegner ofte starten på et gjennombrudd i mekling.
En sak jeg husker spesielt godt handlet om en privatperson som hadde saksøkt en kommune og krevd erstatning for det han mente var ulovlige handlinger fra kommunens side. Partene hadde i forkant av meklingen brukt mye tid og energi på dokumentasjon og prosesskriv. Regningen til advokatene hadde vokst seg stor. Godt inn i meklingen viste det seg at bakgrunnen for erstatningskravet var at han følte seg dårlig behandlet av kommunen, og at det hadde gått et rykte i nabolaget om at han var en kranglefant og fremsatte “urimelige krav mot kommunen”. Det viste seg at erstatning fra kommunen i form av penger ikke var så viktig, men han ønsket en skriftlig beklagelse der kommunen innrømmet at de hadde opptrådt kritikkverdig i saken. Det var viktig for han å kunne vise naboer at det var kommunen som var årsaken til konflikten. Dette aksepterte kommunen. Erstatningen ble satt til en symbolsk sum. Det viktigste var den skriftlige beklagelsen, og brått hadde konflikten, som hadde pågått i skyttergraver i over 2 år, på noen timer fått sin løsning.